Mattetentamen.
Okei, så sitter vi her på mattetentamen og ikke aner hva vi skal svare.
Det virker som om alt jeg noen gang har lært, har flydd ut og kræsjlanda et sted i Modum eller en annen gudsforlatt plass.
Det som er virkelig ille, er hvor simple oppgavene egentlig er. Dette er oppgaver jeg fint kunne klart på barneskolen, men som jeg av en eller annen merkelig grunn, ikke fikser nå.
Jeg liker det ikke.
Noen gang hatt den ekle følelsen av å sitte igjen på delprøve 1, mens resten nærmer seg delprøve 3? Du har sikkert kjent det før.. Den følelsen som fester i bånn av magen og gir næring til alle tanker og bekymringer du noen gang har hatt angående skole.
Jeg har vondt i magen.
Jeg var ute på gangen nå. Der møtte jeg mattelæreren min.
“Går det bra, Øyvind?” spurte hun.
“Jajaja, jøss. Så klart! *Stort overbevisende glis*“
*Stillheeeeeeeeeeet*
“Du overlever hvertfall?”
Da gikk jeg inn i klasserommet igjen.
Jeg tror ikke mattelæreren min blir så veldig fornøyd med det jeg presterte på denne matteprøva, men hey.. hva kan man egentlig forvente når jeg sitter og skriver blogginnlegg? Vi har da ikke all verdens tid.